Nok ei lørdags-økt er over, og vi kan i det store og hele si oss veldig fornøyde. Men selv om vi bor i Namdalen, er det tid for å ønske seg litt regn. Mens jeg skriver dette, hører jeg tordenskrall ute, så det er håp.

Noen utfordringer har vi. Gulrota er sein, og tørke og vind gjorde nok at noen frø blåste bort. Muligens har også pendelhakka vært brukt litt i røffeste laget noen steder. Men du verden så bra vi har klart å holde ugresset unna, all ære til dere som har ligget på kne og plukket vekk alt som ikke skal være i åkeren.

Sukkerertra er sporløst forsvunnet. Om det er pendelhakke eller ekstremt dårlig spiring som er grunnen til det, er ikke godt å si. Jeg har bestilt litt mer, håper på en lang, varm høst, så går nok det bra også.

Og – ingen dugnads-oppsummering uten å nevne maten. Himmel og hav så bortskjemte vi blir. Denne gangen var det Sudan som inntok kjøkkenet, og vi fikk servert den ene fantastiske retten etter den andre.

Helt til slutt: LØRDAG 28. juli BLIR DET IKKE DUGNAD. Vi har vært så flinke at vi kan ta fri en dag. Men da håper vi på godt oppmøte lørdagene deretter. Og husk – den 25. august får vi besøk av de som har støttet prosjektet «Venneskap og kunnskap i åkeren» økonomisk, nemlig Gjensidigestiftelsen. Ledelsen i Røde Kors Trøndelag kommer også, og vi kommer til å invitere media. Så den helga håper vi MANGE har anledning til å komme.

Og DER kom regnet 🙂